Tre som råstoff i sirkulærøkonomien

Med stadig økende befolkning, overforbruk av jordens ressurser og klimautfordringer står vi som mennesker og samfunn ovenfor store oppgaver. Vi må bort fra bruk-og-kast og over til en sirkulær modell hvor vi i større grad baserer oss på fornybare ressurser og bruker ressursene på smartere måte. Det er faktisk slik at 92 % av ressursene som renner gjennom økonomien brukes kun en gang. Før det blir avfall som påfører naturen enda mer skade.

Arbor AS, lager kvalitetsplater til gulv, vegger og tak av spon og tre fra bærekraftig skog.

Det er regnet nærmere på det. Hvert år forbruker vi mennesker ressurser tilsvarende 1,6 kloder. Gjorde alle som oss nordmenn, brukte vi 3 1/2. Jordas såkalte overforbruksdag kommer tidligere og tidligere. I 2020 var datoen 22.august. Overforbruksdagen er dagen i året da vi har brukt opp det jorda klarer å fornye det året. Etter den datoen er alt forbruk overforbruk. Kort sagt, ikke bærekraftig. 

Det er den evige vekstmodellen og lineære økonomien som har ført oss hit. Rovdrift på naturressursene, sammen med en enorm befolkningsvekst i en evig vekstspiral siste århundret, har presset jordas tåleevne til bristepunktet. Men ingenting vokser inn i himmelen. Derfor må vi gå fra lineær til sirkulær økonomi.

Med naturen som læremester

Sirkulærøkonomi er å utnytte naturressurser på en bærekraftig måte og sikre at ressursene inngår i et kretsløp der det benyttes flest mulig ganger før det ender som grunnsteiner for nytt råstoff – i en perfekt sirkel. Slik naturen selv så elegant gjør det. I naturen er det er heller ikke noe som heter avfall, alt kommer til nytte - avfall er i prinsippet en designfeil hos oss mennesker.

– Alt gjenbrukes eller har en nytteverdi i de upåvirkete økosystemene. Naturen selv er den perfekte sirkulærøkonomien, hvor alt, selv etter sin død, blir en kilde for noe nytt». En grei påminnelse til oss alle. Sitatet kunne kanskje vært hentet fra biologlæreren på ungdomsskolen, men er fra en mektig gruppe av verdens største selskaper, WBCSD. 

Fornybart råstoffer – en forutsetning

Men sirkulær økonomi er ingen garanti for bærekraft. Som FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) påpeker; - Skal sirkulær økonomi være bærekraftig, må den baseres på fornybare ressurser og bruken av bio-baserte produkter må ikke ha negativ innflytelse på økosystemene, klimaet eller matproduksjonssystemene.» Fornybare ressurser må erstatte fossile og ikke-fornybare råvarer.

Og det her bioøkonomien glir inn i sirkulærøkonomien. Fotosyntesen som binder Co2 og produserer plantemateriale i alle planter, skaper hele tiden slike fornybare ressurser. Derfor er det en perfekt kombinasjon at bioøkonomien forsyner sirkulær økonomien med råstoff, – hvis vi sikrer kontinuerlig gjenvekst. 

Trær som fornybar ressurs

Tre er en slik fornybar ressurs, så lenge gjenveksten sikres. Derfor er planting etter hogst en bærebjelke i et bærekraftig skogbruk. Slik som PEFC har det som krav i sin norske skogstandard. Innen tre år etter hogst må skogeieren enten plante eller legge til rette for naturlig gjenvekst. I gjennomsnitt plantes det to trær for hvert tre som hogges i Norge. 

Skogen er også en kjempestor karbonbank, og en viktig del av klimaløsningen. Enda bedre blir det dersom vi bruker tre som fornybar ressurs til å erstatte det fossile. Alt som kan lages av olje kan også i prinsippet lages av tre (olje er jo egentlig bare veldig gamle trær). Gjerne med mindre bruk av energi og klimagassutslipp i produksjonen. Ta trelast til hus som eksempel. Studier viser at vi i snitt kan spare klimaet for 1,6 tonn Co2 for hver m3 tre vi bruker.

Derfor kan produkter av tre med fordel erstatte oljeprodukter. Som miljøstiftelsen Zero uttaler til regjeringens utkast til sirkulærøkonomi-strategi: – Biomasse er kilden til fornybart karbon i det utslippsfrie samfunnet, og skog og avfall er våre viktigste fornybare karbonkilder i Norge. I en sirkulær bioøkonomi brukes bioressursene effektivt, og behovet for å tilføre nytt råstoff begrenses ved økt elektrifisering, resirkulering og gjenvinning.»

Bærekraftig tre

Men bærekraft er mye mer enn klima. Et bærekraftig skogbruk må også sørge for å ta vare på artsmangfoldet, vannressursene, mulighetene for friluftsliv, rettighetene til folk og lokalsamfunn for å nevne noe. Derfor er det krav i PEFC standarden om blant annet å sette igjen buffersoner langs vann, la store trær og høystubber stå igjen for hulerugere, skjerme turstier og folks rettigheter. 

PEFC setter med andre ord standarden for hvordan skogen skal forvaltes og drives bærekraftig. I tillegg har PEFC en standard som beskriver hvordan tre fra bærekraftig skog skal spores gjennom alle ledd i verdikjeden fram til sluttkunde. Begge deler blir kontrollert av uavhengig, tredjepart sertifiseringsorganer. Det er summen av alt dette som gjør at PEFC snakker om garantert bærekraftig tre. 

Gode tradisjoner i norsk treforedling

I treforedlingsindustrien har bioøkonomi og sirkulær tankegang vært gjennomgangstonen lenge og de fleste kaller seg biorafinerier. Det er både miljøvennlig og lønnsomt å bruke alle sidestrømmer og restprodukter til noe salgbart - i stedet for å skape svinn eller avfall. Utgangspunktet er bruk av den delen av treet som ikke egner til byggeformål.

Et av verdens mest avanserte biorafferi, Borregaard er et godt eksempel. Hele forretningsmodellen kretser rundt bærekraft. Her brukes absolutt hele treet til å lage produkter. Ved å utnytte ulike bestanddelene i tømmerstokken produserer Borregaard mikrofibrillær cellulose, bioetanol og ulike bindemidler til en rekke anvendelser.

Det skjer også masse spennende innovasjon. Målet er å bruke naturlig, bærekraftige råvarer til produkter som erstatter oljebaserte alternativer og dermed bidrar til reduserte klimagassutslipp. Trefibrene vris og vendes på for lage alt mulig fra biokjemikaler som biovanilje (visste du at det meste av verdens «vanilje» er oljebasert) til biomaterialer som flytemidler til kosmetikk og maling. Dette er sirkulær tankegang av beste sort. 

Treindustri med arkitekter på laget

Byggenæringen er kjent som 40% næringen. Forenklet sagt handler det at om den står for ca 40% av ressursbruken, 40 % av energiforbruket og 40% av klimagassutslippet. Også her har sirkulærtenkningen fått fotfeste. Lengre levetid på byggene har blitt mantraet og tre er gjenoppdaget som byggemateriale. Dersom byggene står lengre, vil dette også automatisk øke karbonlagringseffekten ved å bruke tre. 

Treindustrien leverer allerede klimavennlig og miljøvennlig produkter basert på bærekraftig skogbruk. Samtidig jobber produsentene med mer effektiv bruk av tre som råvare. Dette handler både om bedre bruk av trematerialet og mindre svinn i produksjons- og byggeprosessen. Hunton (trefiberisolasjon), Splitkon (krysslimt tre) og Støren Treindustri (byggeløsninger) er alle gode eksempler. 

Sentral ide i sirkulærøkonomien er å legge til rette for gjenbruk. Dette skjer allerede i designfasen. Derfor er det viktig er å få arkitektene på laget. De tegner løsningene og kan bidra til smart produksjon. Noen er allerede langt framme slik som konsulentfirmaet Oslotre som jobber fram spennende løsninger i skjæringspunktet arkitektur og teknologi. Blom arkitekter og Rallar Arkitekter er to andre som jobber med kortreiste, klimavennlig materialer. 

Resirkulert tre som ressurs?

PEFC sertifiseringen handler ikke bare om tre som jomfruelig fornybart råstoff. Det handler også om å minimere avfall. Derfor inngår merking av resirkulert tre i PEFC systemet. Dette er ikke noe nytt i papirbransjen hvor returpapir brukes for å produsere nytt papir. Norske Skog i Skogn er en av disse, som også lager biodrivstoff basert på sidestrømmer fra papirproduksjonen for ytterligere å øke sirkulariteten.

En gjenstående utfordring å gjenbruke trefraksjonen i rivningsvirket. Mesteparten av dette brennes i dag. Norsk industri som sponplateprodusentene Forestia og Arbor arbeider nå med å finne måter å nyttiggjøre seg rivningsflis i nye produkter. Og med det gi treet enda lenger levetid – og dermed karbonlagring.

Skogen og trenæringen godt rustet

Mye skog har gjort at skogbruket og treindustrien er blitt en framtredende del av den norske økonomien. Tre som naturlig og fornybart råstoff vil utvilsomt bli viktig også framover i den nye sirkulærøkonomien. Spesielt med økende etterspørsel etter biobaserte produkter. Og et bærekraftig skobruk kan bidra. Vi kan hogge 15-20% mer innenfor bærekraftige rammer

Høsten 2020 kom den første rapporten om sirkulærøkonomien i Norge. Den peker på at vi har et meget godt utgangspunkt ved praktisk talt all norsk skog er sertifisert slik som PEFC. Framover er utfordringen å øke trevirkets levetid gjennom gjenbruk av treet i flere produktsykluser før den omgjøres til energi og næring i siste instans. Noen som føler kallet?