Spørsmål-svar

Svar på ofte stilte spørsmål. Det er to sett av spørsmål. Det første knytter seg til ny Norsk PEFC Skogstandard og det andre settet er mer generelle knyttet til bærekraftig skogbruk og PEFC.

Ny NORSK PEFC Skogstandard

GENERELLE SPØRSMÅL

Hvorfor er skogsertifiseringen viktig?

Skogen må forvaltes bærekraftig dersom nåværende og framtidige generasjoner skal ha glede av den. Skogsertifisering er det beste verktøyet vi har for å ta vare på skogen nasjonalt og globalt. PEFC er et frivillig, markedsbasert skogsertifiseringssystem som samler alle interessenter av skogen.

Når noe er PEFC-merket, vet du at råvaren eller produktet kommer fra bærekraftig forvaltet skog. Det sikres gjennom uavhengig, tredjepart sertifisering av skogbruk og sporing av tre gjennom verdikjeden slik at tre og trebaserte produkter kan spores tilbake til bærekraftig skog.

All norsk skog i praksis PEFC sertifisert. Dette gir unik mulighet for å påvirke og legge inn krav til hvordan hele den norske skogen skal drives og forvaltes for å ivareta mange hensyn samtidig, for eksempel biologisk mangfold, klima, friluftsliv og folks rettigheter.

Hvordan fungerer PEFC systemet?

PEFC baserer seg på nasjonale forhold med forankring i internasjonale systemer og krav. I forhold de nasjonale lover vil PEFC standardene ofte gå lenger og være en konkretisering av generelle og overordna lovformuleringer.

Norsk PEFC Skogstandard beskriver hvordan skogeiere skal forvalte og drive skogen i Norge. Skogstandarden er laget ut fra norske forhold etter internasjonale kriterier. Skogstandarden inngår i et komplett sertifiseringssystem som også inneholder standarder for gruppesertifisering og sporing.

PEFC reviderer sine standarder hvert femte år for å sikre at den er oppdatert etter siste kunnskap og utvikling. Revisjonen gjøres av en bredt sammensatt arbeidskomite. Bak ny Norsk PEFC Skogstandard er det historisk bred deltagelse med 15 organisasjoner som skogeier-, industri-, arbeidstaker-, likestilling-, klima-, natur- og friluftslivsinteresser.

Hva er de viktigste endringene?

Forslaget til revidert Norsk PEFC Skogstandard inneholder en rekke endringer. Her blir det først og fremst økt vekt på framtidsskogen sammen med skjerpa krav for å sikre artsmangfoldet og friluftslivet lokalt. I tillegg kommer det krav til bedre planlegging og dokumentasjon.

Noen av de viktigste endringene:

Krav om 5% avsetting av biologisk viktig områder (BVO) på alle eiendommer over 1500 da
Økte hensyn til fugler i skogen, både mht. hekkende fugl, reirplasser for rovfugl og tiurleik
Økt vekt på friluftsliv i viktige friluftslivsområder gjennom bl.a. hogstformer og flatestørrelse
Som følge av det; tydeligere mål og tiltak for å øke andelen av lukket hogst og småflatehogst
Forsterkede krav til operativ planlegging og konsultasjon av miljødatabaser

Videre vil kravet om å kartfeste nøkkelbiotoper omfatte flere eiendommer (nytt innslagspunkt er 50 da mot 100 da). Kravet til kantsoner til vann og vassdrag blir skjerpet. Det blir også økt krav til ungskogpleie og mer detaljerte krav på ulike skogbrukstiltak som gjødsling, markbearbeiding, påskoging og bruk av utenlandske treslag. Det kommer også krav til styrking av likestilling mellom kjønn og samenes rettigheter.

Hvem deltok i revisjonsarbeidet?

Bak ny Norsk PEFC Skogstandard er det historisk bred deltagelse med 15 organisasjoner som skogeier-, industri-, arbeidstaker-, likestilling-, klima-, natur- og friluftslivsinteresser. I tillegg bidro 6 observatører.

Organisasjonene som har deltatt i arbeidet er Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Zero, Norsk Friluftsliv, Friluftsrådene Landsforbund, Kvinner i Skogbruket, Fellesforbundet, Maskinentreprenørens Landsforbund, Treindustrien, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Norges Skogeierforbund, Norskog og Kystskogbruket.

Observatører har vært Statsbygg, Skogkurs, NIBIO, NINA, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

SPESIFIKKE SPØRSMÅL

Hvordan er "biologisk viktig områder"?

Det kommer inn et nytt punkt for å sikre ivaretagelse av biologisk viktige områder (BVO) i skoglandskapet over tid. Biologisk viktige områder kan være gammel skog, edellauvskog, utvalgte eller trua naturtyper. Alle skogeiendommer over 1500 dekar produktiv skog skal avsette og kartfeste 5 % av skogen som biologisk viktige områder. For mindre eiendommer gjøres dette på samlet basis.

Hva gjøres for å ta vare truede arter i skogen?

Prinsippet om å ta vare de viktigste leveområdene for planter og dyr, spesielt truede arter, videreføres gjennom MIS-metodikken (miljøregistrering-i-skogbruket). I den nye skogstandarden kommer det krav om grundigere konsultasjon i miljødatabaser og økt aktsomhet ved konsentrasjon av nær truede arter og regionalt viktige naturtyper. Krav om kartfesting av nøkkelbiotoper styrkes (nytt innslagspunkt blir 50 da mot 100 da).

Vil det bli tatt mer hensyn til fuglene i skogen?

Ja, det kommer økte krav om hensyn til fuglene i skogen. Nytt punkt i standarden er at det skal man unngå hogst i viktige områder, for fugl i hekkesesongen. Videre forsterkes hensynet til reirplasser for rovfugl med større hensynsområder (avhengig av art og forvaltningsform). Tiuren får bedre beskyttelse ved at det skal lages forvaltningsplan for store tiurleiker.

Hvordan forsterkes hensynet til friluftslivet?

Friluftslivsinteressene skal tillegges særlig vekt i viktige friluftslivsområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier. Viktige friluftslivsområder er nærmere definert. Som tidligere gjelder at ved hogst skal det ryddes i stier og skiløyper så raskt det er praktisk mulig. Kjøreskader skal generelt unngås.

Hva sier PEFC standarden om hogstformer?

Det er mål om å øke andelen lukkede hogstformer og småflatehogster i skoglandskapet. Generelt skal hogstform tilpasses forholdene på stedet og vil også være avhengig av treslag. I grandominert skog skal lukket hogst brukes der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det. I fjellskog skal det legges vekt på gammelskogpreget ved lukket hogst og småflatehogst, men i edelløvskog skal det brukes lukket hogst.

Blir kravet til kantsoner strengere?

Det foreligger allerede krav om kantsoner mot vann og vassdrag for å sikre vannkvaliteten og viktige levesteder for planter og dyr. Dette skjerpes ved å omfatte alle vassdrag med årssikker vannføring eller bredere enn 1m (før: 2m). Kantsonen skal som hovedregel stå urørt og eventuelle uttak av trær skal begrunnes og dokumenteres. Det skal søkes om dispensasjon dersom man ønsker å hogge for å etablere en robust, flersiktet kantsone.

Blir det adgang til å bruke utenlandske treslag?

Ja, men muligheten blir begrenset til å gjelde områder der det er brukt tidligere under en del forutsetninger. Der bestand med utenlandske treslag ikke er økonomisk drivverdig skal disse så langt det er rimelig fjernes. Det blir økt krav til kontroll av spredning der utenlandske treslag blir brukt.

Kommer det endringer i alder for hogst?

I tillegg til nederste aldersgrense for hogst kommer det inn normerte alder for hogst (60-120 år avhengig av boniteten (vekstforholdene) på stedet). Nederste minste alder er hevet med 5 år. Skogen kan selvfølgelig også stå lenger enn normal omløpstid.

Gjøres det noe for å styrke skogens klima bidrag?

Klima står høyt på agendaen hos PEFC. Skogen har tosidig rolle i klimasammenheng, binde og lagre karbon og bidra med klimanøytralt råstoff (substitusjon). I den nye standarden er skogens rolle for lagring av karbon løftet fram. Det blir også strengere krav til markbearbeiding for å minimalisere utslipp av karbon fra skogsjorda. For øvrig kommer legges det økt vekt på ungskogpleie for å sikre rask etablering og god vekst.

Hva med HMS og arbeidstakers rettigheter?

I gjeldende standard er det kravpunkt som gjelder arbeidskraft og sikkerhet. I ny standard vil kravet om kunnskap og opplæring bli bedre ivaretatt gjennom skogskolen. I tillegg kommer det styrket krav til likestilling mellom kjønn.

Og hva med samiske rettigheter?

Krav om hensyn til lokalbefolkningen, herunder urbefolkning, er nedfelt i den internasjonale skogstandarden. I den norske standarden gjelder er dette spesifikt ivaretatt for samiske rettigheter. Med forslaget til ny standard skal rettighetene bli bedre ivaretatt gjennom økte krav til varsling og dialog.

Om bærekraftig skogbruk og PEFC:

GENERELLE SPØRSMÅL

Hvorfor må vi hogge skogen?

Vi blir flere mennesker som alle ønsker gode liv og samtidig er vi til nødt til å løse klimakrisen og ta vare på naturen. Framover må vi erstatte fossile kilder og endre måten vi bruker ressurser på. Samfunnet trenger tre som fornybar ressurs mot en mer bærekraftig verden. I Norge hogger vi 20% mindre enn bærekraftig grense.

Trevirke som råvare er allsidig og kan brukes til hus, emballasje, papir og energi. Tre kan i prinsippet erstatte alt vi lager av olje som drivstoff, plast, klær og mye mer. Skal vi etterlate oss en grønnere klode, er vi nødt til å erstatte fossile ressurser med fornybare løsninger.

Bruk av tre krever at vi hogger i skogen. Men dette må skje innenfor bærekraftig rammer slik at vi ikke bruker opp ressursene for kommende generasjoner eller skader naturen, plante- og dyrelivet eller andre verdier i skogen. Skogsertifisering som PEFC er et godt og effektivt verktøy for å sikre bærekraftig skogbruk.

Den norske skogen vokser med ca 25 mill m3 årlig. Av det hogger vi under halvparten, og beregninger viser at hogsten kan økes med ca 20% innenfor bærekraftig rammer. Gjennom PEFC sertifisering er skogeiere pålagt å få opp ny skog etter hogst, i snitt plantes 2 planter for hvert tre som hogges.

Et aktivt, bærekraftig skogbruk gir også muligheter for flere naturgoder og økotjenester fra skogen. Ved at vi pleier og hogger skogen holder vi den frisk og mer motstandsdyktig mot en klima i endring. Et aktivt skogbruk gjør også skogen mer tilgjengelig for folk flest, f.eks gjennom veier og et variert skogbilde.

Går ikke hogst utover plante- og dyrelivet?

Skogen er en av verdens mest artsrike økosystem. I Norge lever ca 26.000 kjente arter i skogen, og dette utgjør ca 60 % av artsmangfoldet i Norge. Kartlegging viser at det biologiske mangfoldet har fått bedre levevilkår etter at PEFC sertifisering kom i Norge.

Av de 26.000 kjente artene som lever i skogen har 1122 arter status som truet. Dette utgjør ca 50 % av antall truede arter i Norge totalt. Mange er truet gjennom påvirkning fra menneskelig aktivitet, mens andre lever i utkanten av sitt naturlig utbredelsesområde og klassifiseres også som truet.

All menneskelig aktivitet vil påvirke naturen, men dette er ikke utelukkende negativt for plante- og dyrelivet. Hogst skaper åpne flater som gir lys og varme som er bra for en del pionerarter. Disse er viktig matkilder alt fra insekter til dyr.

Samtidig må vi å ta vare på viktige livsmiljøer for andre arter, spesielt de artene som er knyttet til eldre skog og andre kvaliteter. I den norske PEFC skogstandarden er det derfor krav om å sette av nøkkelbiotoper, kantsoner mot vann og livsløpstrær. I tillegg er flere særskilte krav om hensyn til tiurleik, rovfuglreir og fugler i hekkesesongen.

Død ved/døende trær er et svært viktig livsmiljø for mange truede arter (typisk lav, mose og insekter). Den offisielle «vareopptellingen» i norske skoger, Landskogstakseringen, viser at mengden død ved er økt med opp mot 40% over de 20 årene PEFC har vært i funksjon.

Rødlistene viser også at det er positiv utvikling i det biologiske mangfoldet, i den forstand at det er flere arter som får bedre status enn dårligere status på rødlistene (2015 vs 2010). For eksempel er ikke hakkespetten truet art lenger.

Hvorfor er det bra for klimaet å bruke skogen?

Skogen er bra for klimaet på to måter. For det første binder skogen Co2 når den vokser og for det andre kan tre erstatte fossile og energiintensive materialer som skaper høye klimagassutslipp. Mer skog (gjerne på mer areal) og skog som vokser godt er derfor klimavennlig.

Skogen er et viktig karbonlager. Skogen lager 32% av alt karbon i Norge som fordeler seg på stående biomasse, død ved og i jorda. Så lenge skogen vokser, binder den Co2 gjennom fotosyntesen. Den norske skogen binder ca 25 mill tonn CO2, ca halvparten av norges årlig klimautslipp.

Skogen vil etter hvert nå sitt maksimum og karbonet frigjøres igjen når skogen dør og råtner opp. Skogen er heller ikke et stabilt karbonlager fordi storm, brann, insektangrep kan forvandle skogen fra lager til utslippskilde på et blunk.

Dersom vi hogger skogen kan vi bruke treet som klimanøytralt råstoff og plante ny skog på igjen. Høyest klimanytte får vi i produkter med lang levetid som for eksempel som byggemateriale, og dersom vi bruker tre til å erstatte fossile kilder. For eksempel gir bruk av tre i bygg typisk 50-60% reduserte klimagassutslipp sammenliknet med stål & betong.

PEFC har klima høyt på agendaen. Dersom vi gjør tiltak for å øke skogproduksjonen, vil også opptaket av CO2 øke. Vi kan øke skogproduksjonen gjennom for eksempel å plante skog på nye arealer, gjødsle eller bedre plantemateriale.

SPØRSMÅL OM PEFC

Er PEFC godt nok?

Skogsertifisering som PEFC er et godt og effektivt verktøy for å sikre bærekraftig skogbruk. PEFC er tilpasset nasjonale forhold og møter internasjonale, anerkjente kriterier. Med PEFC hindrer du avskoging og ulovlig hogst samtidig som du får positive effekter for natur, klima og folk på kjøpet.

PEFC er basert på nasjonale standarder tilpasset skog- og eiendomsstruktur, lovgivning og sosioøkonomiske forhold. De nasjonale standardene må godkjennes etter internasjonal anerkjente prinsipper av bærekraft; miljømessig, sosialt og økonomisk.

Norsk PEFC Skogstandard består av 27 kravpunkter som skogeiere må følge for å selge tømmer som sertifisert. Kravene skal ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, folks rettigheter og mulighetene for ferdsel og friluftsliv. Det er krav til planting etter hogst og pleie av skogen for å holde den frisk og livskraftig.

Norsk PEFC Skogstandard gjør presiseringer og går også lenger enn den norske lovgivningen, for eksempel Skogloven og Naturmangfoldloven. For eksempel er kravet til gjensetting av antall livsløpstrær økt (fra 5 til 10 stk) og det er satt nedre aldersgrense for hogst av skog (minst 40år).

For å sikre sporing av tre gjennom verdikjeden fram til sluttkunde eller forbruker, må alle bedrifter som bearbeider og forhandler tre være sertifisert. Det innebærer at de må tilfredsstillende ledelsessystem med krav til HMS og ansattes rettigheter, i tillegg til å ha kontroll på vareflyten.

Grunnleggende for PEFC systemet er at produktene ikke kan inneholde tre fra kontroversielle kilder. Kontroversielle kilder er tømmer fra ulovlig aktivitet, ikke-bærekraftig forvaltning, økologisk viktig områder, avskoging/omlegging, konflikt/krig, GMO trær og forhold som strider mot arbeidstakers rettigheter (ILO) eller menneskerettigheter (FN).

Hvordan kan PEFC garantere alt er bra?

PEFC lager regler for forvaltning og drift for bærekraftig skogbruk (PEFC Norsk Skogstandard) og for sporing av tre gjennom verdikjeden (PEFC Chain of Custody). Selve sertifiseringen og kontrollen gjøres av tredjepart, uavhengig sertifiseringsorganer.

Både skogeiere og bedrifter blir kontrollert hvert år av sertifiseringsorganene. En del av kontrollen innebærer fysisk kontroll ute i skogen eller fabrikken. Denne kontrollen gjøres etter risikobasert utvalg, det vil si at sertifiseringsorganet kontrollerer der det er størst sjanse for avvik.

PEFC er det eneste skogsertifiseringen som skiller strengt mellom standardsetting og selve sertifiseringen. For å sikre objektivitet og upartiskhet utføres ikke sertifiseringen av PEFC, men av uavhengig tredjepart sertifiseringsorganer.

Som innkjøper eller forbruker kan du være en del av kontrollmekanismen med å sjekke dokumentasjonen og merkingen. Gjennom verdikjeden skal hver leveranse skal følges av korrekt dokumentasjon med sju spesifisert punkter. Produktene kan også være merket med PEFC. Hver enkelt bedrift har sin unike kode som kan kontrolleres i en åpen database.

Hva er forskjellen mellom sertifisert og kontrollert?

PEFC sertifisert er gullstandarden og innebærer at trevirket kommer fra bærekraftig skogbruk med hensyn til natur, klima og folk. Kontrollert er minstestandard og innebærer at tømmeret ikke kommer fra avskoging, ulovlig hogst og liknende.

For å få tømmeret sertifisert må skogen forvaltes bærekraftig etter skogstandarden. Norsk PEFC Skogstandard består av krav om blant annet hensyn til biologisk mangfold, muligheter for ferdsel og friluftsliv, planting etter hogst og klimavennlig pleie av skogen.

Produkter som er PEFC sertifisert må inneholde minst 70% råvarer fra sertifisert bærekraftig skog. Resterende, opp til 30%, kan være råstoff fra kontrollerte kilder. Kontrollerte kilder er minstestandarden som også sertifisert trevirke må oppfylle.

PEFC kontrollerte kilder innebærer at trevirket ikke kommer fra kontroversielle kilder. Kontroversielle kilder er tømmer fra ulovlig aktivitet, ikke-bærekraftig forvaltning, økologisk viktig områder, avskoging/omlegging, konflikt/krig, GMO trær og forhold som strider mot arbeidstakers rettigheter (ILO) eller menneskerettigheter (FN).

SPØRSMÅL OM PEFC VS FSC

Er PEFC og FSC like bra?

PEFC og FSC er to veier til samme mål. Internasjonal sammenlikninger viser at PEFC og FSC scorer omtrent likt på skogbehandling og miljøhensyn. Forskjellene mellom systemene gjør at PEFC er best tilpasset en småskala eiendomsstruktur og de norske forholdene, men FSC ble laget for store eiendommer og plantasjeskogbruket i tropiske strøk.

PEFC og FSC har begge samme overordna mål om bærekraftig skogbruk, men med ulike vektlegginger. PEFC legger mer vekt på klima og skogen som ressurs, mens FSC legger vekten på arealvern og bio-mangfoldet. Gitt at verden trenger tre som fornybart råstoff må vi klare å bruke og ta vare på skogen samtidig.

Gjennomførte sammenlikningsstudier gjennomført av offentlige organer i blant annet Nederland (TPAC) og UK (CPET) viser at PEFC og FSC er på samme nivå med tanke på krav til skogbehandling og miljøhensyn. WWF konkluderte med at PEFC scorer tilnærmet like godt som FSC i en analyse fra 2015.

PEFC er anerkjent og brukes av offentlig og private aktører over hele verden. I Norge er PEFC anerkjent av offentlig myndigheter og organisasjoner og en lang rekke bransjestandarder og bedrifter bruker PEFC. For eksempel Difi/digidir (offentlig kompetansesenter), Breeam-Nor (sertifiseringsordning for bygg) og Svanemerket.

Praktisk talt all norsk er PEFC sertifisert. FSC har først fra 2021 skogstandard for Norge. For praktisk skogbruk er forskjellene ganske små, men to hovedforskjeller som går på i) metode for avsetting av miljøområder og ii) krav til rapportering og dokumentasjon.

Hva er forskjellene mellom PEFC og FSC?

PEFC og FSC har ulike utgangspunkt og oppbygning. PEFC har en nedenfra-og-opp tilnærming tilpasset nasjonale forhold, mens FSC er top-down styrt basert på globale regler. PEFC legger mer vekt på klima og skogen som ressurs, mens FSC legger vekten på arealvern og bio-mangfold.

PEFC ble etablert av familieskogbruket i Europa spesielt tilrettelagt for det småskala skogbruket. FSC ble etablert for det industridrevne plantasjeskogbruket i tropiske strøk med WWF som sentral initiativtaker.

PEFC står sterkest i den vestlige verden (Europa, Nord-Amerika, Australia), mens FSC er sterkest i Russland og Sør-Amerika (bl.a. Brasil). Sverige er et unntak som illustrerer forskjellene godt: Her er de store, industrielle bolagsskogene dobbelt- sertifisert med både FSC og PEFC, mens familieskogbruket stort sett er PEFC sertifisert.

PEFC sin nedenfra-og-opp tilnærming innebærer at skogstandardene utvikles på nasjonalt nivå basert på lokale forutsetninger, hvorpå standardene må godkjennes internasjonalt etter felles kriterier. FSC er derimot mer toppstyrt og har ett sett av globale prinsipper og kriterier som er utgangspunktet for å skrive ut nasjonale standarder.

I norsk sammenheng framkommer to hovedforskjeller mellom PEFC og FSC. Det ene er metoden for avsetting av arealer for miljøtiltak: PEFC har fokus på de mest verdifulle leveområdene for planter og dyr uavhengig av eiendomsgrense (ca 2%*), mens FSC påbyr alle skogeiere å sette av 10% (5+5%) av arealet uansett. [* Summen av alle miljøhensyn som inkl nøkkelbiotoper, kantsoner, hensyn til ulike fugler, livsløpstrær, krav om lukket hogst, myr og sumpskog samt fjellskog innebærer at hele 30% av arealet er båndlagt eller underlagt et spesielt forvaltningsregime i Norge]

Det andre hovedforskjellen er kravene til rapportering og dokumentasjon: PEFC legger det meste av papirarbeidet til sertifiserte tømmerkjøpere i en gruppesertifikatordning, mens FSC legger opp til langt mer papirarbeid og byråkrati ned på den enkelte skogeiendom/-eier.

Er ikke FSC strengest da?

PEFC og FSC har samme mål om bærekraftig skogbruk etter miljømessig, sosiale og økonomiske interesser. Men ordningene har ulike vektlegginger. PEFC har større fokus på klima og skogen som ressurs, mens FSC tar mer utgangspunkt i arealvern og biologisk mangfold.

Spørsmålet om hvem som er strengest er samtidig et spørsmål om hva strengest skal måles mot. Klima, bruk av areal og biologisk mangfold er alle viktig koblede temaer som FN gjennom IPCC har satt fokus med sine rapporter. Hvem av PEFC eller FSC som kan oppfattes som strengest, er avhengig av tema.

Det en kjennsgjerning at jordens befolkning øker med økte krav til levestandard og tilgang til ressurser. FN understreker at bærekraftsmålene ikke er meny vi kan velge ut av, men noe som henger sammen i en helhet. Vi må vi klare å bruke og ta vare på skogen samtidig.