Spørsmål-svar

Svar på ofte stilte spørsmål. Svarene inneholder en kortversjon (ingress) og en mer utfyllende forklaring. Bruk det til intern opplæring eller direkte utad kunder og forbrukere.


Om bærekraftig skogbruk, bruk og vern:

Hvorfor må vi hogge skogen?

Vi blir flere mennesker som alle ønsker gode liv og samtidig er vi til nødt til å løse klimakrisen og ta vare på naturen. Framover må vi erstatte fossile kilder og endre måten vi bruker ressurser på. Samfunnet trenger tre som fornybar ressurs mot en mer bærekraftig verden. I Norge hogger vi 20% mindre enn bærekraftig grense.

Trevirke som råvare er allsidig og kan brukes til hus, emballasje, papir og energi. Tre kan i prinsippet erstatte alt vi lager av olje som drivstoff, plast, klær og mye mer. Skal vi etterlate oss en grønnere klode, er vi nødt til å erstatte fossile ressurser med fornybare løsninger.

Bruk av tre krever at vi hogger i skogen. Men dette må skje innenfor bærekraftig rammer slik at vi ikke bruker opp ressursene for kommende generasjoner eller skader naturen, plante- og dyrelivet eller andre verdier i skogen. Skogsertifisering som PEFC er et godt og effektivt verktøy for å sikre bærekraftig skogbruk.

Den norske skogen vokser med ca 25 mill m3 årlig. Av det hogger vi under halvparten, og beregninger viser at hogsten kan økes med ca 20% innenfor bærekraftig rammer.  Gjennom PEFC sertifisering er skogeiere pålagt å få opp ny skog etter hogst, i snitt plantes 2 planter for hvert tre som hogges.

Et aktivt, bærekraftig skogbruk gir også muligheter for flere naturgoder og økotjenester fra skogen. Ved at vi pleier og hogger skogen holder vi den frisk og mer motstandsdyktig mot en klima i endring. Et aktivt skogbruk gjør også skogen mer tilgjengelig for folk flest, f.eks gjennom veier og et variert skogbilde.

 

Går ikke hogst utover plante- og dyrelivet?

Skogen er en av verdens mest artsrike økosystem. I Norge lever ca 26.000 kjente arter i skogen, og dette utgjør ca 60 % av artsmangfoldet i Norge. Kartlegging viser at det biologiske mangfoldet har fått bedre levevilkår etter at PEFC sertifisering kom i Norge. 

Av de 26.000 kjente artene som lever i skogen har 1122 arter status som truet. Dette utgjør ca 50 % av antall truede arter i Norge totalt. Mange er truet gjennom påvirkning fra menneskelig aktivitet, mens andre lever i utkanten av sitt naturlig utbredelsesområde og klassifiseres også som truet.

All menneskelig aktivitet vil påvirke naturen, men dette er ikke utelukkende negativt for plante- og dyrelivet. Hogst skaper åpne flater som gir lys og varme som er bra for en del pionerarter. Disse er viktig matkilder alt fra insekter til dyr. 

Samtidig må vi å ta vare på viktige livsmiljøer for andre arter, spesielt de artene som er knyttet til eldre skog og andre kvaliteter. I den norske PEFC skogstandarden er det derfor krav om å sette av nøkkelbiotoper, kantsoner mot vann og livsløpstrær. I tillegg er flere særskilte krav om hensyn til tiurleik, rovfuglreir og fugler i hekkesesongen.

Død ved/døende trær er et svært viktig livsmiljø for mange truede arter (typisk lav, mose og insekter). Den offisielle «vareopptellingen» i norske skoger, Landskogstakseringen, viser at mengden død ved er økt med opp mot 40% over de 20 årene PEFC har vært i funksjon. 

Rødlistene viser også at det er positiv utvikling i det biologiske mangfoldet, i den forstand at det er flere arter som får bedre status enn dårligere status på rødlistene (2015 vs 2010). For eksempel er ikke hakkespetten truet art lenger.

 

Hvorfor er det bra for klimaet å bruke skogen?

Skogen er bra for klimaet på to måter. For det første binder skogen Co2 når den vokser og for det andre kan tre erstatte fossile og energiintensive materialer som skaper høye klimagassutslipp. Mer skog (gjerne på mer areal) og skog som vokser godt er derfor klimavennlig.

Skogen er et viktig karbonlager. Skogen lager 32% av alt karbon i Norge som fordeler seg på stående biomasse, død ved og i jorda. Så lenge skogen vokser, binder den Co2 gjennom fotosyntesen. Den norske skogen binder ca 25 mill tonn CO2, ca halvparten av norges årlig klimautslipp. 

Skogen vil etter hvert nå sitt maksimum og karbonet frigjøres igjen når skogen dør og råtner opp. Skogen er heller ikke et stabilt karbonlager fordi storm, brann, insektangrep kan forvandle skogen fra lager til utslippskilde på et blunk.

Dersom vi hogger skogen kan vi bruke treet som klimanøytralt råstoff og plante ny skog på igjen. Høyest klimanytte får vi i produkter med lang levetid som for eksempel som byggemateriale, og dersom vi bruker tre til å erstatte fossile kilder. For eksempel gir bruk av tre i bygg typisk 50-60% reduserte klimagassutslipp sammenliknet med stål & betong.

PEFC har klima høyt på agendaen. Dersom vi gjør tiltak for å øke skogproduksjonen, vil også opptaket av CO2 øke. Vi kan øke skogproduksjonen gjennom for eksempel å plante skog på nye arealer, gjødsle eller bedre plantemateriale.
 


Om PEFC systemet og anerkjennelse:

Er PEFC godt nok?

Skogsertifisering som PEFC er et godt og effektivt verktøy for å sikre bærekraftig skogbruk. PEFC er tilpasset nasjonale forhold og møter internasjonale, anerkjente kriterier. Med PEFC hindrer du avskoging og ulovlig hogst samtidig som du får positive effekter for natur, klima og folk på kjøpet.

PEFC er basert på nasjonale standarder tilpasset skog- og eiendomsstruktur, lovgivning og sosioøkonomiske forhold. De nasjonale standardene må godkjennes etter internasjonal anerkjente prinsipper av bærekraft; miljømessig, sosialt og økonomisk.

Norsk PEFC Skogstandard består av 27 kravpunkter som skogeiere må følge for å selge tømmer som sertifisert. Kravene skal ivareta hensyn til biologisk mangfold, kulturminner, folks rettigheter og mulighetene for ferdsel og friluftsliv. Det er krav til planting etter hogst og pleie av skogen for å holde den frisk og livskraftig. 

Norsk PEFC Skogstandard gjør presiseringer og går også lenger enn den norske lovgivningen, for eksempel Skogloven og Naturmangfoldloven. For eksempel er kravet til gjensetting av antall livsløpstrær økt (fra 5 til 10 stk) og det er satt nedre aldersgrense for hogst av skog (minst 40år).

For å sikre sporing av tre gjennom verdikjeden fram til sluttkunde eller forbruker, må alle bedrifter som bearbeider og forhandler tre være sertifisert. Det innebærer at de må tilfredsstillende ledelsessystem med krav til HMS og ansattes rettigheter, i tillegg til å ha kontroll på vareflyten.

Grunnleggende for PEFC systemet er at produktene ikke kan inneholde tre fra kontroversielle kilder. Kontroversielle kilder er tømmer fra ulovlig aktivitet, ikke-bærekraftig forvaltning, økologisk viktig områder, avskoging/omlegging, konflikt/krig, GMO trær og forhold som strider mot arbeidstakers rettigheter (ILO) eller menneskerettigheter (FN).

 

Hvordan kan PEFC garantere alt er bra?

PEFC lager regler for forvaltning og drift for bærekraftig skogbruk (PEFC Norsk Skogstandard) og for sporing av tre gjennom verdikjeden (PEFC Chain of Custody). Selve sertifiseringen og kontrollen gjøres av tredjepart, uavhengig sertifiseringsorganer.

Både skogeiere og bedrifter blir kontrollert hvert år av sertifiseringsorganene. En del av kontrollen innebærer fysisk kontroll ute i skogen eller fabrikken. Denne kontrollen gjøres etter risikobasert utvalg, det vil si at sertifiseringsorganet kontrollerer der det er størst sjanse for avvik.

PEFC er det eneste skogsertifiseringen som skiller strengt mellom standardsetting og selve sertifiseringen. For å sikre objektivitet og upartiskhet utføres ikke sertifiseringen av PEFC, men av uavhengig tredjepart sertifiseringsorganer.

Som innkjøper eller forbruker kan du være en del av kontrollmekanismen med å sjekke dokumentasjonen og merkingen. Gjennom verdikjeden skal hver leveranse skal følges av korrekt dokumentasjon med sju spesifisert punkter. Produktene kan også være merket med PEFC. Hver enkelt bedrift har sin unike kode som kan kontrolleres i en åpen database.

 

Hva er forskjellen mellom sertifisert og kontrollert?

PEFC sertifisert er gullstandarden og innebærer at trevirket kommer fra bærekraftig skogbruk med hensyn til natur, klima og folk. Kontrollert er minstestandard og innebærer at tømmeret ikke kommer fra avskoging, ulovlig hogst og liknende.

For å få tømmeret sertifisert må skogen forvaltes bærekraftig etter skogstandarden. Norsk PEFC Skogstandard består av krav om blant annet hensyn til biologisk mangfold, muligheter for ferdsel og friluftsliv, planting etter hogst og klimavennlig pleie av skogen.

Produkter som er PEFC sertifisert må inneholde minst 70% råvarer fra sertifisert bærekraftig skog. Resterende, opp til 30%, kan være råstoff fra kontrollerte kilder. Kontrollerte kilder er minstestandarden som også sertifisert trevirke må oppfylle.

PEFC kontrollerte kilder innebærer at trevirket ikke kommer fra kontroversielle kilder. Kontroversielle kilder er tømmer fra ulovlig aktivitet, ikke-bærekraftig forvaltning, økologisk viktig områder, avskoging/omlegging, konflikt/krig, GMO trær og forhold som strider mot arbeidstakers rettigheter (ILO) eller menneskerettigheter (FN).

  

Om forskjellen mellom PEFC og FSC:

Er PEFC og FSC like bra?

PEFC og FSC er to veier til samme mål. Internasjonal sammenlikninger viser at PEFC og FSC scorer omtrent likt på skogbehandling og miljøhensyn. Forskjellene mellom systemene gjør at PEFC er best tilpasset en småskala eiendomsstruktur og de norske forholdene, men FSC ble  laget for store eiendommer og plantasjeskogbruket i tropiske strøk.

PEFC og FSC har begge samme overordna mål om bærekraftig skogbruk, men med ulike vektlegginger. PEFC legger mer vekt på klima og skogen som ressurs, mens FSC legger vekten på arealvern og bio-mangfoldet. Gitt at verden trenger tre som fornybart råstoff må vi klare å bruke og ta vare på skogen samtidig.

Gjennomførte sammenlikningsstudier gjennomført av offentlige organer i blant annet Nederland (TPAC) og UK (CPET) viser at PEFC og FSC er på samme nivå med tanke på krav til skogbehandling og miljøhensyn.  WWF konkluderte med at PEFC scorer tilnærmet like godt som FSC i en analyse fra 2015.

PEFC er anerkjent og brukes av offentlig og private aktører over hele verden. I Norge er PEFC anerkjent av offentlig myndigheter og organisasjoner og en lang rekke bransjestandarder og bedrifter bruker PEFC. For eksempel Difi/digidir (offentlig kompetansesenter), Breeam-Nor (sertifiseringsordning for bygg) og Svanemerket.

Praktisk talt all norsk er PEFC sertifisert. FSC har først fra 2021 skogstandard for Norge. For praktisk skogbruk er forskjellene ganske små, men to hovedforskjeller som går på i) metode for avsetting av miljøområder og ii) krav til rapportering og dokumentasjon.

 

Hva er forskjellene mellom PEFC og FSC?

PEFC og FSC har ulike utgangspunkt og oppbygning. PEFC har en nedenfra-og-opp tilnærming tilpasset nasjonale forhold, mens FSC er top-down styrt basert på globale regler. PEFC legger mer vekt på klima og skogen som ressurs, mens FSC legger vekten på arealvern og bio-mangfold.

PEFC ble etablert av familieskogbruket i Europa spesielt tilrettelagt for det småskala skogbruket. FSC ble etablert for det industridrevne plantasjeskogbruket i tropiske strøk med WWF som sentral initiativtaker. 

PEFC står sterkest i den vestlige verden (Europa, Nord-Amerika, Australia), mens FSC er sterkest i Russland og Sør-Amerika (bl.a. Brasil). Sverige er et unntak som illustrerer forskjellene godt: Her er de store, industrielle bolagsskogene dobbelt- sertifisert med både FSC og PEFC, mens familieskogbruket stort sett er PEFC sertifisert.

PEFC sin nedenfra-og-opp tilnærming innebærer at skogstandardene utvikles på nasjonalt nivå basert på lokale forutsetninger, hvorpå standardene må godkjennes internasjonalt etter felles kriterier. FSC er derimot mer toppstyrt og har ett sett av globale prinsipper og kriterier som er utgangspunktet for å skrive ut nasjonale standarder. 

I norsk sammenheng framkommer to hovedforskjeller mellom PEFC og FSC. Det ene er metoden for avsetting av arealer for miljøtiltak: PEFC har fokus på de mest verdifulle leveområdene for planter og dyr uavhengig av eiendomsgrense (ca 2%*), mens FSC påbyr alle skogeiere å sette av 10% (5+5%) av arealet uansett. [* Summen av alle miljøhensyn som inkl nøkkelbiotoper, kantsoner, hensyn til ulike fugler, livsløpstrær, krav om lukket hogst, myr og sumpskog samt fjellskog innebærer at hele 30% av arealet er båndlagt eller underlagt et spesielt forvaltningsregime i Norge]  

Det andre hovedforskjellen er kravene til rapportering og dokumentasjon: PEFC legger det meste av papirarbeidet til sertifiserte tømmerkjøpere i en gruppesertifikatordning, mens FSC legger opp til langt mer papirarbeid og byråkrati ned på den enkelte skogeiendom/-eier.
 

Er ikke FSC strengest da?

PEFC og FSC har samme mål om bærekraftig skogbruk etter miljømessig, sosiale og økonomiske interesser. Men ordningene har ulike vektlegginger. PEFC har større fokus på klima og skogen som ressurs, mens FSC tar mer utgangspunkt i arealvern og biologisk mangfold.

Spørsmålet om hvem som er strengest er samtidig et spørsmål om hva strengest skal måles mot. Klima, bruk av areal og biologisk mangfold er alle viktig koblede temaer som FN gjennom IPCC har satt fokus med sine rapporter. Hvem av PEFC eller FSC som kan oppfattes som strengest, er avhengig av tema. 

Det en kjennsgjerning at jordens befolkning øker med økte krav til levestandard og tilgang til ressurser. FN understreker at bærekraftsmålene ikke er meny vi kan velge ut av, men noe som henger sammen i en helhet. Vi må vi klare å bruke og ta vare på skogen samtidig. 

PEFC Norge

PEFC Norge