Positiv utvikling av miljøtilstanden i norsk skog – ny rapport

17. februar 2021 News

Rapporten fra NIBIO er en oppfølging av tilsvarende statistikk for tidsrommet 1994-2012 som ble publisert i 2014. Av rapporten framgår det at arealet av gammel skog og mengden død øker og det blir mer biologisk viktige områder og kantsoner mot myr, vann og vassdrag. På andre parametere som for eksempel lauvandel, sjikting og livsløpstrær viser rapporten stabil utvikling.

Oppsummering av rapporten

Arealet av gammel skog er dokumentert med tre kriterier: hogstklasse 5, to høye aldersklasser (120-159 år, 160 år eller eldre) og biologisk gammel skog. Arealet av gammel skog er jevnt økende på landsbasis gjennom hele perioden for alle tre alderskriterier. Fjellskog har en vesentlig høyere andel gammel skog enn landet som helhet. Andelen har økt til 65 prosent ved utgangen av tidsperioden (2017). Denne økningen har vært ganske jevnt fordelt mellom regioner og skogtyper.

 Areal lauvtredominert skog (>=50 % lauvandel) har hatt små endringer, dog med en marginal økning. Det har vært en tilsvarende marginal nedgang i arealet med høy lauvtreinnblanding (25-49 %). Innblandingen av lauvtrær varierer i betydelig grad mellom geografiske regioner og lokale voksestedsforhold (vegetasjonstype, bonitet), noe som skyldes naturgitte forhold, men trolig også skogskjøtsel.

Skog i hogstklasse 3-5 er vurdert med hensyn til sjikting og tetthet (potensialet for halvskyggeplanter som gir «grønn» skogbunn). For skogarealet samlet har det skjedd en svak utvikling mot mer sjiktet skog. Blåbær er benyttet som en indikatorart for halvskyggeplanter og andelen av skog med optimal tetthet for blåbær i hogstklasse 3-5 på vegetasjonstypene bærlyng og blåbærskog har vært stabil/svakt forbedret gjennom tidsperioden.

Biologisk viktige områder, i henhold til definisjoner utviklet ved revisjon av Levende Skog standardene i 2007, økte i arealomfang fra 17,1 til 19,9 prosent av den produktive skogen fra 2014 til 2020. Ved utgangen av perioden var det en variasjon fra 13,7 til 29,1 prosent mellom regioner.

Stående volum og store trær har vist en kraftig vekst gjennom hele tidsperioden. Dette gjelder alle treslag og diameterklasser. Størst relativ vekst har funnet sted for diameterklassen «over 40 cm», noe som særlig kan tilskrives utvikling blant bartrær. Også antall trær med diameter «over 40 cm» har vist en betydelig økning. Treslaget osp har vist en lignende volumøkning i perioden 1998 til 2017, og økningen har vært størst for diameterklassen «over 30 cm».

Død ved har vist et økende volum fra 1996 til 2017, og denne utviklingen har funnet sted i samtlige regioner og for alle hovedtreslag (gran, furu, lauvtrær). Økningen har vært svakt tiltagende gjennom denne tidsperioden, noe som kan tilskrives et økende tilskudd av ny død ved gjennom vindfall, tørrtrær og hogstavfall. Volumet av død ved er størst i hogstklasse 5 og her har det også funnet sted en økning gjennom tidsperioden.

Det benyttes forskjellige typer hogstform ved foryngelseshogst, med flatehogst og frøtrestillingshogst som de to vanligste. Bruk av lukkede hogstformer synes å ha vært nedadgående siden starten på 2000-tallet, mens andelen flatehogst har økt.

Antall livsløpstrær som settes igjen etter flatehogst har vist en avtakende tendens gjennom hele perioden, men har hele tiden ligget over 10 trær per hektar i gjennomsnitt. Det bemerkes at hensyn til livsløpstrær kan det være avvik mellom hva som kan registreres av Landskogtakseringen og hva skogeier faktisk har satt igjen. Derfor er det sannsynlig at det har blitt registrert manglende livsløpstrær, selv om det er tatt hensyn i samsvar med standardens krav.

I kantsoner mot myr, vann og vassdrag har hogstaktiviteten gått ned og andelen hogstklasse 5 har økt fra 39,5 til 50 prosent i perioden. Hensyn til kantsoner ved foryngelseshogster innebærer å la det stå igjen en kantsone med skog. Slike hensyn har økt i betydelig grad i kantsoner mot myr. Det har også vært økende hensyn i kantsoner mot vann og elver, men i ikke i kantsoner mot bekker.