EU taksonomi – konsekvenser for norsk skogbruk og trenæring

25. juni 2021 News

Maja Drca, representant for PEFC Internasjonal i Brussels, startet med European Green Deal som EU sitt svar på de store utfordringene knyttet til klima, miljø og bærekraftig utvikling. Green Deal omfatter mange sektorer og strategier. Skog er ikke fokusområde, men blir påvirket gjennom en rekke krav og tiltak hvor Green Deal har «indentified more problems than solutions».

Taksonomien skal understøtte Green Deal og er kort fortalt et klassifikasjonssystem som er ment å definere aktiviteter som er miljømessig bærekraftig for investeringsformål. Den retter seg først og fremst til finansbransjen og skog er et område sammen med f.eks industri, energi, byggenæringen.

Maja fortalte at taksonomien inneholder 6 miljømål; to knyttet til klima («mitigation and adaption»), vann & marine ressurser, sirkulærøkonomi, forurensing og biodiversitet. Taksonomien omfatter foreløpig kun klima. Det er to hovedkriterier: «contribute significantly» og «do not significant harm”. For at en aktivitet skal være ok må den bidra til minst ett av målene og ikke være til skade på noen.

Ellen Alfsen, næringspolitisk sjef i Norges Skogeierforbund, understreket at EU ikke har noen felles skogpolitikk, det tilligger medlemslandenes ansvarsområde. Like fullt har EU mange lover og strategier som omhandler skogbruk. I taksonomien er det fire innganger til skog; påskoging, restaurering (etter brann osv), pågående skogbruk og vern av skog.

Ellen listet opp en rekke praktiske spørsmål knyttet til taksonomien. F.eks begrensning av mulighetene for gjødsling (klimatiltak i Norge), karbonregnskap over 30 år (typisk omløpstid i Norge 80-90 år), krav til ekstern kontroll av skogbruksplan. Kort fortalt legger taksonomien til grunn en annen definisjon av bærekraftig skogbruk enn det som er standarden i dag.

Det store spørsmålet er hva som blir smitteeffekten mot vanlig bærekraftig skogbruk og hva som blir rollen til sertifiseringssystemene. Her ble det konkludert fra Maja og Ellen sin side at mye er uklart, men at det var grunn til å tro at mye av det som foreligger i forslaget i taksonomien blir realitet og at systemene må tilpasses det som ligger der i en eller annen grad.