Dette har vi lært av de nye klimarapportene

5. april 2022 News

FNs klimapanel (IPCC) lanserte mandag 4. april den tredje og siste delen av sjette hovedrapport. Den siste rapporten tar for seg utslippsreduksjon, opptak og virkemidler. Den bygger på de forrige delrapportene om hvordan klimaet endrer seg og konsekvensene av klimaendringene.

Her er fem ting vi har lært:

1) Situasjonen er verre enn det vi trodde

Klimaendringene har betydelig konsekvenser for både fysisk og mental helse. I hele verden har hetebølger, flommer og stormer ført til dødsfall og sykdom. Flere sykdommer smitter via vann, mat og dyr, og sprer seg over større områder. Panelet viser at rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder eller på en måte som gjør dem svært sårbare for klimaendringer. Klimagassutslippene har aldri vært høyere og uten forsterket klimapolitikk er vi på vei mot + 2,8 grader i 2100.

2) Alt henger sammen med alt

Rapporten har fokus på sammenhenger mellom utslippskutt, tilpasninger og bærekraftig utvikling. Framover vil virkninger og risiko knyttet til klimaendringer blir mer komplekse og krevende å håndtere. Tiltak kan komme i konflikt med hverandre, for eksempel med hensyn til biologisk mangfold, forsyning av trevirke, økosystemtjenester og levebrød av lokale ressurser. Får å komme i mål må alle sektorer og regioner bidra. Dette øker behovet for å samarbeide på tvers av landegrenser.

3) Vi har dårligere tid for tiltak

Verden over blir det gjennomført ulike tiltak for å tilpasse seg klimaendringer og ekstremvær, men tilpasningen må skje mye raskere i årene framover, sier klimapanelet. Det er et gap mellom de tiltakene som blir gjort og de som faktisk kreves for å kunne takle klimaendringene framover. De neste årene er avgjørende. Innen 2025 må vi se toppen av klimagassutslippene og deretter må de reduseres svært raskt. Skal vi klare 1,5 graders målet må utslippene reduseres med 34% innen 2030.

4) Teknologi er ikke en magisk løsning

Sol og vind har blitt større del energimiksen og kostnadene er redusert med ca 85% det siste tiåret. Men dette er ikke nok, vi må også fjerne CO² fra atmosfæren. Dette er fremdeles svært kostbart og omstridt. En bekymring er at ved å fjerne CO2 fra lufta vil dette utløse tilbakevirkningsmekanismer fra andre karbonkretsløp. I dag er skogplanting, forbedret skogforvaltning, skogslandbruk og karbonlagring i jord de eneste metodene for å fjerne karbon som er i utstrakt bruk.

5) Bærekraftig skogbruk har stort potensiale

Uten velfungerende natur vil vi ikke lykkes skriver klimapanelet. Den største effekten får vi med redusert avskoging i tropiske strøk, bedre forvaltning og bevaring av skog og andre økosystemer (f.eks myr). Klimapanelet peker også på at bærekraftig intensivering av landbruket kan frigjøre areal til skogplanting og produksjon av bioenergi. Det er også potensiale i bruk av tre fra bærekraftig skogbruk gjennom mer lang-livede produkter, resirkulering og substitusjon av materialer (underforstått: tre i stedet for betong og stål).