Sertifiseringskrav viktig også for lukkede hogstformer

15. august 2024 News

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO, NINA og NIVA vurdert effekter som økt bruk av lukkede hogstformer (se definisjon under) kan ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring. Antatte effekter trekker i både positive og negative retninger. Den kanskje mest klare konklusjonen er at karbonlagringen vil øke med lukkede hogstformer fordi større del av arealet vil skjøttes mer aktivt. 

Forskerne bak rapporten har også sett nærmere på effektene av mer lukkede hogster på det plante- og dyrelivet i skogen. Lukket hogst i form av selektiv hogst vil kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet, for eksempel mykorrhiza-soppene og skoglevende arter som trenger kontinuitet og skyggefulle steder å vokse i.

På den andre siden er det ikke funnet støtte for at det vil bli mer død ved eller grove, gamle trær - som viktigste livsmiljøer for det biologiske mangfoldet - eller gammel skog dersom andelen lukket hogst øker. Derfor poengterte en av forskerne bak rapporten, Fride Høistad Schei, på NIBIO kontaktkonferanse tidligere i år at det blir viktig å følge sertifiseringsstandardenes krav om å sette igjen livsløpstrær og døde trær.

Lukkede hogstformer er samlebetegnelse for selektiv hogst (hogst av enkeltrær med jevne mellomrom typisk hvert 10-15 år), skjermtrestilling (hogst hvor det settes igjen mellom 16 og 40 trær for naturlig foryngelse) og gruppehogst (hogst av mindre områder på inntil 2 daa). Opptil 38% av skogen kan være egnet for lukkede hogstformer i Norge ifølge rapporten.